Engelsk adjektiv: extreme | |||
1. | extreme of the greatest possible degree or extent or intensity | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Extreme cold. Extreme caution. Extreme pleasure. Utmost contempt. To the utmost degree. In the uttermost distress. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | utmost, uttermost | ||
Uttrykk med lignende betydning | intense | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | mild | ||
2. | extreme far beyond a norm in quantity or amount or degree; to an utmost degree | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | An extreme example. Extreme temperatures. Extreme danger. | ||
Uttrykk med lignende betydning | immoderate | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | moderate | ||
3. | extreme beyond a norm in views or actions | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | An extreme conservative. An extreme liberal. Extreme views on integration. Extreme opinions. | ||
Uttrykk med lignende betydning | immoderate | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | moderate | ||
4. | extreme most distant in any direction | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The extreme edge of town. | ||
Uttrykk med lignende betydning | distant | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | close | ||
Engelsk substantiv: extreme | |||
1. | extreme (om egenskap) the furthest or highest degree of something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He carried it to extremes. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | degree, grade, level | ||
2. | extreme (om sted) the point located farthest from the middle of something | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | extreme point, extremum | ||
Mindre spesifikke uttrykk | extremity | ||
Mere spesifikke uttrykk | acme, apex, peak, vertex | ||