Engelsk verb: incriminate | |||
1. | incriminate (om tilstand) suggest that someone is guilty | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | imply, inculpate | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | evoke, paint a picture, suggest | ||
2. | incriminate (om kommunikasjon) bring an accusation against; level a charge against | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The neighbors accused the man of spousal abuse. | ||
Eksempler på anvendelse | They want to incriminate the prisoners | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | accuse, criminate, impeach | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Somebody ----s somebody of something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | accuse, charge | ||
Mere spesifikke uttrykk | arraign, charge, file, lodge, recriminate, reproach, upbraid | ||