Engelsk substantiv: end point | |||
| 1. | end point (om sted) a place where something ends or is complete | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | endpoint, termination, terminus | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | end, terminal | ||
| 2. | end point (om tilstand) the final point in a process | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | resultant | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | degree, level, point, stage | ||