Engelsk substantiv: carabiner | |||
1. | carabiner (om gjenstand) an oblong metal ring with a spring clip; used in mountaineering to attach a rope to a piton or to connect two ropes | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | karabiner, snap ring | ||
Mindre spesifikke uttrykk | fastener, fastening, fixing, holdfast, hoop, ring | ||