Engelsk substantiv: fanfare | |||
| 1. | fanfare (om kommunikasjon) a gaudy outward display | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | flash, ostentation | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | display | ||
| Mere spesifikke uttrykk | bluster, bravado, exhibitionism, pedantry, ritz, splurge | ||
| 2. | fanfare (om kommunikasjon) (music) a short lively tune played on brass instruments | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | He entered to a flourish of trumpets. Her arrival was greeted with a rousing fanfare. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | flourish, tucket | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | air, line, melodic line, melodic phrase, melody, strain, tune | ||
| Overordnet kategori | music | ||