Engelsk substantiv: high point | |||
| 1. | high point (om erkjendelse) the most enjoyable part of a given experience | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The trumpet solo was the high point of the concert. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | division, part, section | ||
| Omfatter disse overordnede uttrykkene | experience | ||