Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: ire | |||
| 1. | ire (om følelse) a strong emotion; a feeling that is oriented toward some real or supposed grievance | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | anger, choler | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | emotion | ||
| Mere spesifikke uttrykk | annoyance, bad temper, chafe, dander, enragement, fury, hackles, huffiness, ill temper, indignation, infuriation, madness, offence, offense, outrage, rage, umbrage, vexation | ||
| 2. | ire (om handling) belligerence aroused by a real or supposed wrong (personified as one of the deadly sins) | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | anger, ira, wrath | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | deadly sin, mortal sin | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk