Engelsk substantiv: satisfaction | |||
1. | satisfaction (om følelse) the contentment one feels when one has fulfilled a desire, need, or expectation | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The chef tasted the sauce with great satisfaction. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | contentment | ||
Mere spesifikke uttrykk | complacence, complacency, fulfillment, fulfilment, glee, gloat, gloating, pride, self-complacency, self-satisfaction | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | dissatisfaction | ||
2. | satisfaction (om tilstand) state of being gratified or satisfied | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Dull repetitious work gives no gratification. To my immense gratification he arrived on time. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | gratification | ||
Mindre spesifikke uttrykk | emotional state, spirit | ||
Mere spesifikke uttrykk | comfort, quality of life | ||
3. | satisfaction (om forhold) compensation for a wrong | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | We were unable to get satisfaction from the local store. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | atonement, expiation | ||
Mindre spesifikke uttrykk | amends, damages, indemnification, indemnity, redress, restitution | ||
4. | satisfaction (om forhold) (law) the payment of a debt or fulfillment of an obligation | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The full and final satisfaction of the claim. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | payment | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
5. | satisfaction (om handling) act of fulfilling a desire or need or appetite | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The satisfaction of their demand for better services. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | change | ||
Mere spesifikke uttrykk | gratification | ||