| Engelsk substantiv: doorkeeper | 
| 1. | doorkeeper (om person) an official stationed at the entrance of a courtroom or legislative chamber | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | usher | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | functionary, official | 
| 
 | 
| 2. | doorkeeper (om person) the lowest of the minor Holy Orders in the unreformed Western Church but now suppressed by the Roman Catholic Church | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | ostiarius, ostiary | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | clergyman, Holy Order, man of the cloth, Order, reverend | 
| 
 | 
| 3. | doorkeeper (om person) someone who guards an entrance | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | door guard, doorman, gatekeeper, hall porter, ostiary, porter | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | guard | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | commissionaire, night porter, ticket collector, ticket taker | 
| 
 |