Engelsk verb: infract | |||
| 1. | infract (om adferd) act in disregard of laws, rules, contracts, or promises | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Offend all laws of humanity. Violate the basic laws or human civilization. Break a law. Break a promise. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | breach, break, go against, offend, transgress, violate | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | disrespect | ||
| Mere spesifikke uttrykk | blunder, boob, conflict, contravene, drop the ball, goof, infringe, intrude, run afoul, sin, sin, transgress, trespass, trespass, trespass | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | keep, observe | ||