Engelsk substantiv: surliness | |||
1. | surliness (om egenskap) a disposition to exhibit uncontrolled anger | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | His temper was well known to all his employees. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | biliousness, irritability, peevishness, pettishness, snappishness, temper | ||
Mindre spesifikke uttrykk | ill nature | ||
Mere spesifikke uttrykk | querulousness | ||