Engelsk substantiv: irritability |
1. | irritability (om følelse) an irritable petulant feeling |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | choler, crossness, fretfulness, fussiness, peevishness, petulance |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | distemper, ill humor, ill humour |
|
| Mere spesifikke uttrykk | pet, testiness, tetchiness, touchiness |
|
2. | irritability (om erkjendelse) excessive sensitivity of an organ or body part |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | excitability |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | reactivity, responsiveness |
|
3. | irritability (om egenskap) a disposition to exhibit uncontrolled anger |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His temper was well known to all his employees.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | biliousness, peevishness, pettishness, snappishness, surliness, temper |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ill nature |
|
| Mere spesifikke uttrykk | querulousness |
|