Engelsk substantiv: height | |||
1. | height (om egenskap) the vertical dimension of extension; distance from the base of something to the top | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | tallness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | dimension | ||
Mere spesifikke uttrykk | highness, loftiness, lowness | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | high, low | ||
2. | height (om tilstand) the highest level or degree attainable; the highest stage of development | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | His landscapes were deemed the acme of beauty. The artist's gifts are at their acme. At the height of her career. The peak of perfection. Summer was at its peak. ...catapulted Einstein to the pinnacle of fame. The summit of his ambition. So many highest superlatives achieved by man. At the top of his profession. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | acme, elevation, meridian, peak, pinnacle, summit, superlative, tiptop, top | ||
Mindre spesifikke uttrykk | degree, level, point, stage | ||
3. | height (om egenskap) (of a standing person) the distance from head to foot | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | stature | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bodily property | ||
Mere spesifikke uttrykk | shortness, tallness | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | little, short, tall | ||
4. | height (om egenskap) elevation especially above sea level or above the earth's surface | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The altitude gave her a headache. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | altitude | ||
Mindre spesifikke uttrykk | elevation | ||
Mere spesifikke uttrykk | ceiling, ceiling, level | ||