Engelsk verb: originate | |||
1. | originate (om tilstand) come into existence; take on form or shape | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A new religious movement originated in that country. A love that sprang up from friendship. The idea for the book grew out of a short story. An interesting phenomenon uprose. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | arise, develop, grow, rise, spring up, uprise | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | become | ||
Mere spesifikke uttrykk | come, come forth, emerge, follow, head, resurge, swell, well up | ||
Utsagnsord med lignende betydning | develop | ||
2. | originate (om tilblivelse) bring into being | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He initiated a new program. Start a foundation. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | initiate, start | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | create, make | ||
Mere spesifikke uttrykk | date back, date from, go back, initiate, lead up, set | ||
3. | originate (om tilstand) begin a trip at a certain point, as of a plane, train, bus, etc. | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The flight originates in Calcutta. | ||
Anvendelsesmønster | Something is ----ing PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | begin, start | ||