Engelsk ordbok
Tips: Firefox tilføyelsen gjør det mulig å søke i ordboken direkte fra nettleseren.
Engelsk substantiv: instigator | |||
| 1. | instigator (om person) someone who deliberately foments trouble | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | She was the instigator of their quarrel. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | firebrand, inciter, instigant, provoker | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | bad hat, mischief-maker, trouble maker, troublemaker, troubler | ||
| Mere spesifikke uttrykk | ringleader | ||
| 2. | instigator (om person) a person who initiates a course of action | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | initiator | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | leader | ||
| Mere spesifikke uttrykk | aggressor | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk