Engelsk substantiv: inciter | |||
| 1. | inciter (om person) someone who deliberately foments trouble | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | She was the instigator of their quarrel. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | firebrand, instigant, instigator, provoker | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | bad hat, mischief-maker, trouble maker, troublemaker, troubler | ||
| Mere spesifikke uttrykk | ringleader | ||