Engelsk substantiv: cooperator | |||
1. | cooperator (om person) an associate in an activity or endeavor or sphere of common interest | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The musician and the librettist were collaborators. Sexual partners. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | collaborator, pardner, partner | ||
Mindre spesifikke uttrykk | associate | ||
Mere spesifikke uttrykk | bridge partner, dancing partner | ||