Engelsk substantiv: collaborator | |||
| 1. | collaborator (om person) someone who assists in a plot | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | confederate, henchman, partner in crime | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | accessary, accessory | ||
| 2. | collaborator (om person) someone who collaborates with an enemy occupying force | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | collaborationist, quisling | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | traitor, treasonist | ||
| 3. | collaborator (om person) an associate in an activity or endeavor or sphere of common interest | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The musician and the librettist were collaborators. Sexual partners. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cooperator, pardner, partner | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | associate | ||
| Mere spesifikke uttrykk | bridge partner, dancing partner | ||