Engelsk substantiv: trance | |||
1. | trance (om tilstand) a psychological state induced by (or as if induced by) a magical incantation | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | enchantment, spell | ||
Mindre spesifikke uttrykk | mental condition, mental state, psychological condition, psychological state | ||
Mere spesifikke uttrykk | captivation, fascination, possession | ||
2. | trance (om erkjendelse) a state of mind in which consciousness is fragile and voluntary action is poor or missing; a state resembling deep sleep | ||
Mindre spesifikke uttrykk | unconsciousness | ||
Mere spesifikke uttrykk | ecstatic state, hypnotic trance, religious trance | ||
Engelsk verb: trance | |||
1. | trance (om følelse) attract; cause to be enamored | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She captured all the men's hearts. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | becharm, beguile, bewitch, captivate, capture, catch, charm, enamor, enamour, enchant, entrance, fascinate | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Something ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | appeal, attract | ||
Mere spesifikke uttrykk | hold, work | ||