| Engelsk substantiv: stutter | |||
| 1. | stutter (om tilstand) a speech disorder involving hesitations and involuntary repetitions of certain sounds | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | stammer | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | defect of speech, speech defect, speech disorder | ||
| Engelsk verb: stutter | |||
| 1. | stutter (om kommunikasjon) speak haltingly | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The speaker faltered when he saw his opponent enter the room. | ||
| Eksempler på anvendelse | Sam and Sue stutter | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | bumble, falter, stammer | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | mouth, speak, talk, utter, verbalise, verbalize | ||