Engelsk substantiv: rattle | |||
1. | rattle (om begivenhet) a rapid series of short loud sounds (as might be heard with a stethoscope in some types of respiratory disorders) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The death rattle. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | rale, rattling | ||
Mindre spesifikke uttrykk | noise | ||
Mere spesifikke uttrykk | crepitation rale | ||
2. | rattle (om gjenstand) a baby's toy that makes percussive noises when shaken | ||
Mindre spesifikke uttrykk | plaything, toy | ||
3. | rattle (om dyr) loosely connected horny sections at the end of a rattlesnake's tail | ||
Mindre spesifikke uttrykk | tail | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | rattler, rattlesnake | ||
Engelsk verb: rattle | |||
1. | rattle (om oppfatninger) make short successive sounds | ||
Eksempler på anvendelse | Cars rattle in the streets , The streets rattle with cars | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s. Something is ----ing PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | go, sound | ||
Mere spesifikke uttrykk | crackle, crepitate, ruckle | ||
2. | rattle (om bevegelse) shake and cause to make a rattling noise | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | agitate, shake | ||