Engelsk substantiv: rattle | |||
| 1. | rattle (om begivenhet) a rapid series of short loud sounds (as might be heard with a stethoscope in some types of respiratory disorders) | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The death rattle. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | rale, rattling | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | noise | ||
| Mere spesifikke uttrykk | crepitation rale | ||
| 2. | rattle (om gjenstand) a baby's toy that makes percussive noises when shaken | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | plaything, toy | ||
| 3. | rattle (om dyr) loosely connected horny sections at the end of a rattlesnake's tail | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | tail | ||
| Omfatter disse overordnede uttrykkene | rattler, rattlesnake | ||
Engelsk verb: rattle | |||
| 1. | rattle (om oppfatninger) make short successive sounds | ||
| Eksempler på anvendelse | Cars rattle in the streets , The streets rattle with cars | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s. Something is ----ing PP | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | go, sound | ||
| Mere spesifikke uttrykk | crackle, crepitate, ruckle | ||
| 2. | rattle (om bevegelse) shake and cause to make a rattling noise | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | agitate, shake | ||