Engelsk substantiv: companion | |||
1. | companion (om person) a friend who is frequently in the company of another | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Drinking companions. Comrades in arms. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | associate, comrade, familiar, fellow | ||
Mindre spesifikke uttrykk | friend | ||
Mere spesifikke uttrykk | date, escort, playfellow, playmate, tovarich, tovarisch | ||
2. | companion (om person) a traveler who accompanies you | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fellow traveler, fellow traveller | ||
Mindre spesifikke uttrykk | traveler, traveller | ||
3. | companion (om person) one paid to accompany or assist or live with another | ||
Mindre spesifikke uttrykk | attendant, attender, tender | ||
Engelsk verb: companion | |||
1. | companion (om tilstand) be a companion to somebody | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | accompany, company, keep company | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Something ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | affiliate, associate, assort, consort | ||