Engelsk adjektiv: fugitive | |||
1. | fugitive lasting for a markedly brief time | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A fleeting glance. Fugitive hours. Rapid momentaneous association of things that meet and pass. A momentary glimpse. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fleeting, momentaneous, momentary | ||
Uttrykk med lignende betydning | short | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | long | ||
Engelsk substantiv: fugitive | |||
1. | fugitive (om person) someone who flees from an uncongenial situation | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Fugitives from the sweatshops. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fleer, runaway | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||
2. | fugitive (om person) someone who is sought by law officers; someone trying to elude justice | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fugitive from justice | ||
Mindre spesifikke uttrykk | criminal, crook, felon, malefactor, outlaw | ||
Mere spesifikke uttrykk | absconder, escapee | ||