Engelsk substantiv: peace |
1. | peace (om tilstand) the state prevailing during the absence of war |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | order |
|
| Mere spesifikke uttrykk | amity, armistice, cease-fire, collective security, conciliation, Pax Romana, truce |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | state of war, war |
|
2. | peace (om tilstand) harmonious relations; freedom from disputes |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The roommates lived in peace together.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | concord, concordance, harmony |
|
3. | peace (om følelse) the absence of mental stress or anxiety |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | ataraxis, heartsease, peace of mind, peacefulness, repose, serenity |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | quietness, quietude, tranquility, tranquillity |
|
4. | peace (om tilstand) the general security of public places |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He was arrested for disturbing the peace.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | public security |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | security |
|
5. | peace (om kommunikasjon) a treaty to cease hostilities |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Peace came on November 11th.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | pacification, peace treaty |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | accord, pact, treaty |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Peace of Westphalia, Treaty of Versailles |
|