| Engelsk substantiv: forbearance | |||
| 1. | forbearance (om egenskap) good-natured tolerance of delay or incompetence | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | longanimity, patience | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | good nature | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | impatience | ||
| 2. | forbearance (om handling) a delay in enforcing rights or claims or privileges; refraining from acting | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | His forbearance to reply was alarming. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | delay, holdup | ||