Engelsk verb: criminate | |||
| 1. | criminate (om kommunikasjon) bring an accusation against; level a charge against | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The neighbors accused the man of spousal abuse. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | accuse, impeach, incriminate | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Somebody ----s somebody of something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | accuse, charge | ||
| Mere spesifikke uttrykk | arraign, charge, file, lodge, recriminate, reproach, upbraid | ||
| 2. | criminate (om kommunikasjon) rebuke formally | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | censure, reprimand | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | criticise, criticize, knock, pick apart | ||
| Mere spesifikke uttrykk | animadvert | ||