Engelsk substantiv: enticement |
1. | enticement (om erkjendelse) something that seduces or has the quality to seduce |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | temptation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | influence |
|
| Mere spesifikke uttrykk | allurement, bait, come-on, forbidden fruit, hook, lure, sweetener |
|
2. | enticement (om egenskap) qualities that attract by seeming to promise some kind of reward |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | come-on, lure |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | attraction, attractiveness |
|
3. | enticement (om handling) the act of influencing by exciting hope or desire |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His enticements were shameless.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | temptation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | influence |
|
| Mere spesifikke uttrykk | allurement, blandishment, leading astray, leading off, seduction, solicitation, wheedling |
|