Engelsk substantiv: caller |
1. | caller (om person) a social or business visitor |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The room was a mess because he hadn't expected company.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | company |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | visitant, visitor |
|
2. | caller (om person) an investor who buys a call option |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | investor |
|
3. | caller (om person) the bettor in a card game who matches the bet and calls for a show of hands |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | better, bettor, punter, wagerer |
|
4. | caller (om person) a person who announces the changes of steps during a dance |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | You need a fiddler and a caller for country dancing.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | caller-out |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | announcer |
|
5. | caller (om person) someone who proclaims or summons in a loud voice |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The callers were mothers summoning their children home for dinner.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | announcer |
|
6. | caller (om person) the person who convenes a meeting |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Who is the caller of this meeting?.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | leader |
|
| Mere spesifikke uttrykk | convener |
|
7. | caller (om person) the person initiating a telephone call |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | There were so many callers that he finally disconnected the telephone.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | caller-up, phoner, telephoner |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | speaker, talker, utterer, verbaliser, verbalizer |
|