Engelsk substantiv: utterer | |||
1. | utterer (om person) an organism that can utter vocal sounds | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | An utterer of foul oaths. Is the giraffe a vocalizer?. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | vocaliser, vocalizer | ||
Mindre spesifikke uttrykk | being, organism | ||
2. | utterer (om person) someone who circulates forged banknotes or counterfeit coins | ||
Mindre spesifikke uttrykk | beguiler, cheat, cheater, deceiver, slicker, trickster | ||
3. | utterer (om person) someone who expresses in language; someone who talks (especially someone who delivers a public speech or someone especially garrulous) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The speaker at commencement. An utterer of useful maxims. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | speaker, talker, verbaliser, verbalizer | ||
Mindre spesifikke uttrykk | articulator | ||
Mere spesifikke uttrykk | alliterator, asker, babbler, caller, caller-up, chatterbox, chatterer, conversationalist, conversationist, dictator, drawler, driveller, ejaculator, enquirer, growler, informant, inquirer, jabberer, lecturer, lisper, magpie, mentioner, motormouth, mumbler, murmurer, mutterer, narrator, native speaker, orator, phoner, prater, prattler, public speaker, querier, questioner, ranter, raver, reciter, rhetorician, schmoozer, speechifier, speechmaker, spouter, stammerer, stentor, storyteller, stutterer, talking head, telephoner, teller, venter, vociferator, voicer, wailer, whisperer, witness, witnesser | ||