Engelsk substantiv: badge |
1. | badge (om kommunikasjon) an emblem (a small piece of plastic or cloth or metal) that signifies your status (rank or membership or affiliation etc.) |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | They checked everyone's badge before letting them in.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | allegory, emblem |
|
| Mere spesifikke uttrykk | black belt, blue ribbon, button, chevron, cordon bleu, grade insignia, I.D., ID, insignia, merit badge, stripe, stripe, stripes |
|
2. | badge (om erkjendelse) any feature that is regarded as a sign of status (a particular power or quality or rank) |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Wearing a tie was regarded as a badge of respectability.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | characteristic, feature |
|