Engelsk substantiv: urchin | |||
| 1. | urchin (om person) poor and often mischievous city child | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | child, fry, kid, minor, nestling, nipper, shaver, small fry, tiddler, tike, tyke, youngster | ||
| Mere spesifikke uttrykk | guttersnipe, ragamuffin, street urchin, tatterdemalion | ||