Engelsk substantiv: centering | |||
1. | centering (om erkjendelse) the concentration of attention or energy on something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The focus of activity shifted to molecular biology. He had no direction in his life. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | direction, focal point, focus, focusing, focussing | ||
Mindre spesifikke uttrykk | absorption, concentration, engrossment, immersion | ||
Mere spesifikke uttrykk | particularism | ||
2. | centering (om handling) (American football) putting the ball in play by passing it (between the legs) to a back | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The quarterback fumbled the snap. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | snap | ||
Mindre spesifikke uttrykk | flip, pass, toss | ||
Overordnet kategori | American football, American football game | ||