Engelsk substantiv: alibi | |||
1. | alibi (om kommunikasjon) (law) a defense by an accused person purporting to show that he or she could not have committed the crime in question | ||
Mindre spesifikke uttrykk | defence, defense, vindication | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
2. | alibi (om kommunikasjon) a defense of some offensive behavior or some failure to keep a promise etc. | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He kept finding excuses to stay. Every day he had a new alibi for not getting a job. His transparent self-justification was unacceptable. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | exculpation, excuse, self-justification | ||
Mindre spesifikke uttrykk | defence, defense, vindication | ||
Mere spesifikke uttrykk | extenuation, mitigation | ||
Engelsk verb: alibi | |||
1. | alibi (om kommunikasjon) exonerate by means of an alibi | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | excuse, explain | ||