Engelsk substantiv: neighbour |
1. | neighbour (om person) a person who lives (or is located) near another |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | neighbor |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul |
|
2. | neighbour (om ting) a nearby object of the same kind |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Fort Worth is a neighbor of Dallas. What is the closest neighbor to the Earth?.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | neighbor |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | object, physical object |
|
Engelsk verb: neighbour |
1. | neighbour (om tilstand) live or be located as a neighbor |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The neighboring house.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | neighbor |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | dwell, inhabit, live, populate |
|
2. | neighbour (om tilstand) be located near or adjacent to |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Pakistan neighbors India.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | neighbor |
|
| Anvendelsesmønster | Something ----s something |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | abut, adjoin, border, butt, butt against, butt on, edge, march |
|