Engelsk substantiv: traitor |
1. | traitor (om person) someone who betrays his country by committing treason |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | treasonist |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | criminal, crook, felon, malefactor, outlaw |
|
| Mere spesifikke uttrykk | collaborationist, collaborator, fifth columnist, quisling, saboteur, traitress |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Arnold, Benedict Arnold |
|
2. | traitor (om person) a person who says one thing and does another |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | betrayer, double-crosser, double-dealer, two-timer |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | beguiler, cheat, cheater, deceiver, slicker, trickster |
|
| Mere spesifikke uttrykk | Judas |
|