Engelsk substantiv: trickster |
1. | trickster (om person) someone who plays practical jokes on others |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | cut-up, hoaxer, practical joker, prankster, tricker |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | bad hat, mischief-maker, trouble maker, troublemaker, troubler |
|
2. | trickster (om person) someone who leads you to believe something that is not true |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | beguiler, cheat, cheater, deceiver, slicker |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | offender, wrongdoer |
|
| Mere spesifikke uttrykk | betrayer, bluffer, charlatan, chiseler, chiseller, counterfeiter, decoy, defalcator, defrauder, dissembler, dissimulator, dodger, double-crosser, double-dealer, embezzler, fake, faker, falsifier, figurehead, finagler, forger, fortune hunter, four-flusher, fox, fraud, front, front man, gouger, grifter, hypocrite, imitator, impersonator, imposter, impostor, liar, misleader, mountebank, nominal head, obscurantist, peculator, phoney, phony, pretender, pretender, prevaricator, pseud, pseudo, role player, sandbagger, scammer, sham, shammer, slyboots, steerer, straw man, strawman, swindler, traitor, two-timer, two-timer, utterer, wangler |
|
3. | trickster (om person) a mischievous supernatural being found in the folklore of many primitive people; sometimes distinguished by prodigious biological drives and exaggerated bodily parts |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | spiritual being, supernatural being |
|