Engelsk substantiv: distrustfulness | |||
1. | distrustfulness (om egenskap) the trait of not trusting others | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | distrust, mistrust | ||
Mindre spesifikke uttrykk | trait | ||
Mere spesifikke uttrykk | suspicion, suspiciousness | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | trustfulness, trustingness, trust | ||