Engelsk substantiv: transiency | |||
1. | transiency (om egenskap) an impermanence that suggests the inevitability of ending or dying | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | transience, transitoriness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | impermanence, impermanency | ||
Mere spesifikke uttrykk | ephemerality, ephemeralness, fleetingness, fugaciousness, fugacity | ||