Engelsk substantiv: transience | |||
1. | transience (om egenskap) an impermanence that suggests the inevitability of ending or dying | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | transiency, transitoriness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | impermanence, impermanency | ||
Mere spesifikke uttrykk | ephemerality, ephemeralness, fleetingness, fugaciousness, fugacity | ||
2. | transience (om egenskap) the attribute of being brief or fleeting | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | brevity, briefness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | duration, length | ||