Engelsk substantiv: investigator |
1. | investigator (om person) a scientist who devotes himself to doing research |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | research worker, researcher |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | scientist |
|
| Mere spesifikke uttrykk | boffin, experimenter, fieldworker, post doc, postdoc |
|
2. | investigator (om person) someone who investigates |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | expert |
|
| Mere spesifikke uttrykk | adjuster, adjustor, claim agent, claims adjuster, claims adjustor, coroner, detective, examiner, inspector, medical examiner, ombudsman |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Samuel Wiesenthal, Wiesenthal |
|
3. | investigator (om person) a police officer who investigates crimes |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | detective, police detective, tec |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | officer, police officer, policeman |
|
| Mere spesifikke uttrykk | dick, gumshoe, hawkshaw, plainclothesman, tracer |
|