Engelsk substantiv: swivel | |||
1. | swivel (om gjenstand) a coupling (as in a chain) that has one end that turns on a headed pin | ||
Mindre spesifikke uttrykk | coupler, coupling | ||
Engelsk verb: swivel | |||
1. | swivel (om bevegelse) turn on a pivot | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | pivot | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s. Something is ----ing PP. Somebody ----s something. Somebody ----s PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | turn | ||
Mere spesifikke uttrykk | pirouette | ||