Engelsk ordbok
Tips: Spørsmålstegn (?) kan anvendes som jokertegn (wild card). Spørsmålstegnet erstatter et tegn.
Engelsk substantiv: obedience | |||
| 1. | obedience (om handling) the act of obeying; dutiful or submissive behavior with respect to another person | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | obeisance | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | compliance, submission | ||
| Mere spesifikke uttrykk | truckling | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | disobedience, noncompliance | ||
| 2. | obedience (om egenskap) the trait of being willing to obey | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | flexibility, tractability, tractableness | ||
| Mere spesifikke uttrykk | submissiveness | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | disobedient, obedient | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | disobedience | ||
| 3. | obedience (om handling) behavior intended to please your parents | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Their children were never very strong on obedience. He went to law school out of respect for his father's wishes. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | respect | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | filial duty | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk