Engelsk substantiv: spacing | |||
1. | spacing (om tid) the time between occurrences of a repeating event | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Some women do not control the spacing of their children. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | rate | ||
2. | spacing (om egenskap) the property possessed by an array of things that have space between them | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | spatial arrangement | ||
Mindre spesifikke uttrykk | arrangement, placement | ||
Mere spesifikke uttrykk | compactness, concentration, denseness, density, dispersion, distance, distribution, openness, tightness | ||