Engelsk substantiv: trailblazer | |||
1. | trailblazer (om person) someone who marks a trail by leaving blazes on trees | ||
Mindre spesifikke uttrykk | guide, pathfinder, scout | ||
2. | trailblazer (om person) someone who helps to open up a new line of research or technology or art | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | groundbreaker, innovator, pioneer | ||
Mindre spesifikke uttrykk | conceiver, mastermind, originator | ||