Engelsk substantiv: tutor | |||
1. | tutor (om person) a person who gives private instruction (as in singing, acting, etc.) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | coach, private instructor | ||
Mindre spesifikke uttrykk | instructor, teacher | ||
Mere spesifikke uttrykk | crammer | ||
Overordnet kategori | singing, vocalizing | ||
Engelsk verb: tutor | |||
1. | tutor (om kommunikasjon) be a tutor to someone; give individual instruction | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She tutored me in Spanish. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | instruct, learn, teach | ||
2. | tutor (om adferd) act as a guardian to someone | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | interrelate, relate | ||