Engelsk substantiv: contention |
1. | contention (om kommunikasjon) a point asserted as part of an argument |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | assertion, asseveration, averment |
|
| Mere spesifikke uttrykk | submission |
|
2. | contention (om kommunikasjon) a contentious speech act; a dispute where there is strong disagreement |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | They were involved in a violent argument.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | arguing, argument, contestation, controversy, disceptation, disputation, tilt |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | conflict, difference, difference of opinion, dispute |
|
| Mere spesifikke uttrykk | argle-bargle, argy-bargy, fight, firestorm, polemic, sparring |
|
3. | contention (om handling) the act of competing as for profit or a prize |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The teams were in fierce contention for first place.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | competition, rivalry |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | group action |
|
| Mere spesifikke uttrykk | contest |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | cooperation |
|