Engelsk substantiv: ruiner | |||
1. | ruiner (om person) a person who destroys or ruins or lays waste to | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A destroyer of the environment. Jealousy was his undoer. Uprooters of gravestones. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | destroyer, undoer, uprooter, waster | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bad person | ||
Mere spesifikke uttrykk | annihilator, diversionist, iconoclast, image breaker, saboteur, vandal, wrecker | ||