Engelsk substantiv: bad person | |||
1. | bad person (om person) a person who does harm to others | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||
Mere spesifikke uttrykk | bad egg, debauchee, decadent, defiler, destroyer, libertine, offender, panderer, polluter, rounder, ruiner, scalawag, scallywag, seducer, shocker, snake, snake in the grass, trampler, undoer, uprooter, varmint, vermin, victimiser, victimizer, waster, wrongdoer | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | good person | ||