Engelsk substantiv: perfectibility | |||
1. | perfectibility (om erkjendelse) the capability of becoming perfect | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He believes in the ultimate perfectibility of man. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | capability, capableness, potentiality | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | imperfectibility | ||