Engelsk substantiv: capability |
1. | capability (om egenskap) the quality of being capable -- physically or intellectually or legally |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He worked to the limits of his capability.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | capableness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ability |
|
| Mere spesifikke uttrykk | associability, associableness, capacity, defensibility, executability, military capability, military posture, military strength, operating capability, overkill, performance capability, posture, strength |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | capable, incapable |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | incapability, incapableness |
|
2. | capability (om tilstand) the susceptibility of something to a particular treatment |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The capability of a metal to be fused.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | capacity |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | susceptibility, susceptibleness |
|
| Mere spesifikke uttrykk | activity, resistance |
|
3. | capability (om erkjendelse) an aptitude that may be developed |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | capableness, potentiality |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | aptitude |
|
| Mere spesifikke uttrykk | compass, grasp, imperfectibility, perfectibility, range, reach |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | capable, incapable |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | incapability, incapableness |
|